* Allerede 2000-4000 år FK streifet jegere og fangstfolk rundt i Holtålen. Flere
funn
av steinalderredskaper viser dette. Også boplasser etter steinalderjegeren er
funnet bl.a. ved Øyungen. * De første bønder kan ha slått seg ned i Holtålen rundt 1000 år FK. Det første kornet de dyrket var bygg, det kornet som var lettest å få modent. De hadde også et beskjedent husdyrhold.
* Etter hvert levde bøndene i dalbunnen og jegerne i fjellet side om side. Etter hvert forsvant jegerne. De ble antagelig opptatt i bondesamfunnet.
* "Industrialiseringen" begynte allerede rundt Kristi fødsel. De første jernvinneanlegg kan tidfestes til denne tiden. Jernet revolusjonerte samfunnet. Snart hadde mange tilgang på dette metallet som betydde en stor omveltning for redskap og våpen. Jernet betydde også rikdom for de som eide kunnskapen om å drive det fram.
* Kristendommen kom til området på 1100-tallet med byggingen av Haltdalen stavkirke (1170) som i dag står på Sverresborg. I Ålen ble det også bygd stavkirke, antagelig på 1200-tallet. Haltdalen stavkirke er en av landets eldste.
* Rundt 1500 blir det nevnt 29 gårder i Holtålen. I denne tida er kommune
n
delt i to bygder, Ålen og Haltdalen. Ålen går i denne tid helt inn til
Sveriges grense og omfatter også det vi i dag kjenner som Røros. Mange
ålbygger hadde
setrene sine i dette området. Etter at Røros Kobberverk stiftes i 1644 går
utviklingen slik at Røros først kirkelig, så senere verdslig skilles ut som
eget administrativt område. Røros blir eget sokn i 1662. Ålbyggenes tidligere
eiendommer i Røros sokn blir beslaglagt av Røros Kobberverk.. * Som kommune blir Holtålen stiftet i 1838. Kommunen omfatter da Singsås, Haltdalen og Ålen. I 1840 skilles Singsås ut som egen kommune, og i 1855 skiller også Haltdalen og Ålen lag. Ved kongelig resolusjon blir de to kommunene igjen en felles kommune i 1971.
* I 1659 bygges det første smelteverket i Holtålen, Tamlaget hytte nedenfor Svølgja. Hytta blir senere modell for Cornelia smeltehytte i Falkbergets roman om kvinnehelten An-Magritt, Nattens Brød. Senere følges smeltehytta ved Tamlaget av Dragås hytte (1727), Eidet hytte (som var den største av Kobberverkets hytter utenfor Røros) i 1834 og den private lille Holtaalen hytte ved Leset (1855).
* I 1674 oppdages den første kobbermalmen i Holtålen ved Killingdal. Denne gruva skal følges av en rekke større og mindre gruver i kommunen hvorav de mest kjente er Kjøli og Muggruva. Muggruva var Røros Kobberverks tredje største gruve i historisk perspektiv, og i mange år langt den mest lønnsomme. Killingdal gruve ble nedlagt i 1986 som den siste i Rørosditriktet.
